Hva er yoga?

Yoga er opprinnelig en lærdom utviklet gjennom observasjon, mennesket

og livet. Yoga ble utviklet som en livsfilosofi og visdom basert på iaktagelse av

mennesket, dets funksjoner og relasjoner, som gikk fra lærer til elev og senere

ble skriftlig beskrevet i "Yoga Sutras of Patanajali". Man er ikke helt sikker på

tidsperspektivet, men det antas i tidsrommet mellom år 200 f.Kr. og 500 år e.Kr.

Yoga Sutras beskriver Yoga slik:

"Yogaha chitta vritti nirodaha" som betyr "Yoga er å stilne sinnets fluktuasjoner". 

Det vil si at yoga er beskrevet som en metode for å stilne sinnet.

I yogafilosofi er det lagt til grunn at erfaringer og oppfattelser av livet er mentale modifikasjoner

basert på tanker og mentale holdninger og fortolkninger. De er våre egne projiseringer.

Antakelsene er historier vi holder som sann, basert på tidligere lærdom

(samskaras i yoga forklart gjennom fenomenet neuroplastisitet i vitenskap).

Yoga er derav prosessen med å stilne sinnet fra disse mentale fluktuasjoner

(vrittis).

Videre beskriver Yoga Sutras at når man har stilnet sinnet fra bevisste

mentale fluktuasjonene (vrittis) og underbevisste avtrykk fra minner og læring

(samskaras), vil vi få tilgang til vår "sanne natur". I dette menes den man er når

man ikke identifiserer seg med fluktuasjoner i tanker, følelser og kroppslige

fornemmelser, og antakelser, holdninger og tidligere lærte erfaringer. Det

foreslås her at ens sanne natur ligger uberørt innenfor disse som en bevissthet.

Bevissthet må ikke forvirres med ego. Ego beskrives som den som

identifiserer seg med sinnets fluktuasjoner, og derav mentale, emosjonelle og

kroppslige fornemmelser og smerte. Ens sanne natur er den man er som ikke

identifiserer seg med disse tankene, følelsene og kroppslige fornemmelser,

men oppfattelsen av den man er når man observerer disse fornemmelsene

uten avtrykk av mentale fluktuasjoner og tidligere minner. Ens sanne jeg er

uberørt av vrittis (mentale fluktuasjoner) og samskaras (historier vi holder sanne

basert på erfaring og minner).

Videre forklares det at ens sanne jeg er ofte farget av disse vrittis og

samskaras. Ofte feiltolker vi hvem vi er da vi har en tendens til å tro at vi er vårt

ego som identifiserer seg med vrittis og samskaras.

Vi tror vi er en refleksjon av sinnet vårt og identifiseres med våre historier som vi har laget om oss selv

(og andre, hendelser og livet forøvrig).

Yoga sutra beskriver også de mentale fluktuasjonene som enten

smertefulle eller smertefrie. Selv om vrittis er nyttige i den forstand at de er

mentale fluktuasjoner som vi prøver å forstå og organisere oss selv og

hendelser i livet gjennom, farger de våre oppfattelser og kan skape

feiltolkninger av hvem vi er dersom vi identifiserer oss med dem. Å identifisere

seg med vrittis og samsakras gjør at vi identifiserer oss med både gode og

dårlige erfaringer, hendelser, fenomener og opplevelser, og derav inkluderes

også smertefornemmelser i kroppen, emosjonell smerte, angst og ubehag.

Dette setter oss selv i båser som forhindrer oss å se muligheter, løsninger og

føle mening og håp for fremtiden. Og det kan forsterke smerteadferd,

krisetankesett og sympatiske smertereaksjoner som forsterker

smerteopplevelsen.

Videre foreslår yoga en løsning ved å stilne sinnet og avidentifisere fra

mentale fluktuasjoner og tillærte mønster/minner (samskaras) gjennom

PRAKSIS og AVIDENTIFISERING. Man praktiserer yoga for å klarne sinnet og

avidentifisere seg fra årsaken til sinnets aktiviteter, både avlære triggere fra

gamle historier og triggere som aktiverer i nåtid.

Avidentifisering

Avidentifisering beskrives som prosessen å relære sinnet gjennom

kultivering av sunne og realistiske relasjoner til mennesker og objekter, basert

på forståelse av hva livet og verden kan og ikke kan tilby, samt tilnærme seg

erfaringer i lys av deres potensiale til å øke eller redusere avtrykk i mentale fluktuasjoner

(igjen møtes vi neuroplastisitet og nervesystemets evne til å lære av erfaringer). 

Yoga inviterer en til å være bevisst på hvordan eksterne objekter/hendelser

kan farges av interne fortolkninger, samt hvordan de kan sette avtrykk.

Likedan blir man også invitert til bevissthet rundt ting eller mennesker man

trekkes mot eller frastøtes fra. Dette er dansen mellom tiltrekning mot det som

gjør godt og aversjon mot det som gir smerte. Et bevisst forhold til dette gjør at

man ved kronisk smerte kan få et mer bevisst forhold til egen smerteadferd og

unngåelsesadferd, og gjøre adferdsendringer som fremmer tilheling.

Kjernen i avidentifisering er et klart og balansert sinn, som oppfatter ting

som de er, uten forutinntatthet og å handle uten å forhåndsdømme.

Avidentifisering er ikke en forhandling mellom hva som er godt og hva som er

bra, men derimot å kultivere en sunn relasjon til glede OG smerte som livet

tilbyr. Det er foreslår at det ikke selve hendelsen som forårsaker smerte, men

relasjonen man har til dem som forårsaker smerte. Ser vi på smerteforskning

kan vi bekrefte dette ved at smerte forsterkes gjennom fortolkninger av

smertesignalene som farger den totale smerteopplevelsen. Hvordan vi relaterer

oss til smerte legger føringer for smerteintensiteten vi opplever.

Avidentifisering er et delikat tema fordi det setter spørsmålstegn ved våre

fundamentale oppfatninger, motiver og holdninger om livet. I så måte har det

også potensiale til å avdekke hvor vi har våre smertepunkter, begrensinger og

forventninger. Dette er grunnen til at i yoga er smerte som en læremester:

Smerte har potensial til å avdekke hvor identifikasjonene er gjemt. Å møte

smerten som en læremester fremfor å unngå den, vil i så fall kunne ha

potensiale til å redefinere hele dens betydning og gir oss mulighet til å møte

frykt med nysgjerrighet for å utforske læringen som ligger gjemt i smerten.

Dette tilbyr oss en ny måte å fortolke smerte på. Det snur fortolkningen om at

smerte er fare til å bli forankret i den du er når du ikke identifiserer deg med

vrittis eller samskaras, men i stedet den bevisstheten som observerer med et

nysgjerrig blikk. Dette snur fryktbaserte reaksjoner til trygghet. Dette er et

absolutt viktig element i tilnærming til smertebehandling og muskel og

skjelettplager. Dette ligger også til grunn for at yoga inviterer oss til å akseptere

smerte som en læremester.

Praksis

Yoga beskriver PRAKSIS som "det man gjør for å stilne sinnet". Praksisen

blir godt etablert når gjennomført over lang tid, uten opphold og i all

oppriktighet. Yoga inviterer en til å være tålmodig, tenke langsiktig og

anerkjenne hvor man er i sin prosess, uten å presse eller skynde på seg selv,

men finne ro og stødighet i sin praksis. Yoga sutras tilbyr så konkrete praksiser

for å forholde seg til de mentale fluktuasjonene på, deriblant 8 veier til yoga:

Ved å praktisere 8 veier til yoga vil man oppnå enhet/union med den reneste

visdom (uten farger av vrittis og samskaras) og føre til "diskriminerende

dømmekraft" (direkte oversatt, som kan bety tilgang til høyere visdom og at

man kan se/oppleve "ting/livet/hendelser" som det er, uten fortolkninger og

antagelser som er forankret i tidligere erfaringer).

8 veier i yoga

Fra Yoga sutras beskrives de 8 veier som:

Yama (Holdninger og atferd i relasjon til andre)

Nyama (Holdninger og atferd i relasjon til seg selv)

Asana (stillinger)

Pranayama (pustekontroll)

Pratyahara (nærvær med intern erfaring)

Dharana (konsentrasjon)

Dhyana (meditasjon)

Samadhi (kontemplering/union)

I et yogaterapeutisk perspektiv søker man gjennom de 8 veier å få tilgang til

helse og vitalitet gjennom kroppen, sansene, pusten og sinnet. i tillegg til å øve

opp grunnleggende holdninger og verdier. I yoga sutras beskrives målet med

yoga som å være i union med sitt sanne jeg. I et mer jordnært perspektiv kan

man si at gjennom å leve med forankring i sitt sanne jeg kan man leve et

levende, meningsfylt og harmonisk liv med frihet fra identifiseringer med

mentale fluktuasjoner, samskaras og smerte.

Anvendelser

Til sammen tilbyr de 8 veier i yoga og prinsipper fra yoga sutras metoder som

forankring har vist støtter helse, velvære og livskvalitet. Spesielt nødvendig er det å se på muskel og skjelettplager, kronisk smerte,

søvn og stress, som store helseutfordringer i Norge. Alle elementene i yoga vil være å anvende i ulike former

for praksiser og tilnærminger for å gjøres tilgjengelig for den enkelte. Praksisene vil være tilpasset til hvilken tilstand de er ment for og

for mulighetene og begrensningene til hver enkelt yogautøver. Derfor er det

viktig for en yogalærer/terapeut å behandle disse verktøyene med omhu og

respekt for både deltakeren og yoga i sin essens. Detaljene i de ulike

elementene i yogapraksis blir utfyllende gjennomgått i Deva Yoga Utdanningen (Les mer om utdanningen her).

 

Forfatter: Katrine Berge 

Denne teksten er tilhører Katrine Berge og er en del av Deva Yoga utdanningens skriftlige undervisningsmateriale, og kan ikke kopieres eller distribueres uten samtykke fra innehaver.