PUST FOR LIVET!

Pusten er den mest grunnleggende funksjonen i kroppen. Bevissthet på og kontroll over pusten er derfor svært viktig i yogaterapeutisk perspektiv. Ved å forstå de grunnleggende prinsippene i pusten, og hvordan den interagerer med kroppen og sinnet, kan man få en verdifull innsikt i sin egen tilstand fysisk så vel som følelsesmessig, og få et godt verktøy for å forbedre sin egen helse.

Alle levende organismer, mennesker og dyr, består av mange milliarder celler. Disse cellene er organisert i vev og organer, som til sammen utgjør den fysiske kroppen. Cellene er helt avhengig av tilførsel av oksygen for å kunne produsere energi og for å kunne leve. Nesen, pusterøret, lungene, sirkulasjonssystemet og muskulaturen som styrer lungeaktiviteten, spiller alle en svært viktig rolle i å transportere og ta opp oksygen fra luften og gjøre det tilgjengelig for hver enkelt celle. Når vi puster inn, går luften gjennom nesen, pusterøret og ned i lungene til lungealveolene, hvor oksygen tas opp i blodet, og karbondioksid overføres fra blodet til luften som pustes ut igjen. Denne gassutvekslingen er livsnødvendig, den tilfører oksygenrikt blod til alle cellene i kroppen, samtidig som den fører avfallsgasser vekk fra cellene og til luften vi puster ut.

0I3A0505.jpg

Pustemekanismer

De anatomiske forholdene for pustemekanismen består av lungene, ribbeina, diafragma og krageben, som alle jobber i et samspill med muskulaturen rundt disse. Diafragma er en muskel som ligger mellom lungene og organene i magen. Den er formet som en konkav parasoll, og som blir trukket nedover i en flatere form når diafragmas muskelfibre trekker seg sammen. Rett over diafragma ligger høyre og venstre lunge. Ribbeina ligger rundt lungene som en beskyttelse. Til ribbeina er det festet muskulatur som bidrar i pustebevegelsene. Kragebeina og tilhørende muskulatur ligger over lungene og bidrar til en utvidelse av den øvre delen av lungene.

 

På bakgrunn av de anatomiske forholdene klassifiserer vi pustemekanismene i tre deler:

1. Diafragma-pust: Vi øker lungevolumet ved å kontrahere (trekke sammen) diafragma, slik at diafragma trekker seg nedover mot magen. Lungene vil da utvides og skape undertrykk slik at luften presses inn automatisk i lungene. Magen vil da i avslappet tilstand trekke seg noe utover. Av alle de tre måtene å puste inn på er diafragma-pust den mest effektive, siden den fyller både nedre, midterste og øvre delen av lungene.

2. Brystpust: Økerlungevolumetvedåutvidebrystetsidelengs.Dettegjøres ved at den eksterne muskulaturen rundt ribbeina trekker seg sammen og fører til en bevegelse i ribbeina som får lungene til å utvide seg sideveis. Denne brystpusten fyller den midterste og øvre delen av lungene med luft, men er ikke effektiv for å fylle den nedre delen av lungene.

3. Kragebenspust: Økerlungevolumetvedåløftekragebeneneoppoverog utvide brystet oppover. Denne måten å puste på er effektiv når man er i stor fysisk anstrengelse og trenger maksimum mengde med pust.

 

Alle de tre måtene å puste inn på skjer ved aktiv muskelbruk for å øke lungevolumet slik at luften trekkes inn i lungene. Når vi puster ut slapper disse musklene av, lungene vil trekke seg sammen og luften i lungene vil bli skjøvet ut igjen.


Disse tre måtene å puste på kan også koordineres til en sammenhengende bevegelse for en maksimal dyp pust (Lange dype åndedrag). Dette er den dype, fullstendige, yogiske pusten, som innebærer en diafragmabevegelse, brystbevegelse og kragebensbevegelse. Denne bevegelsen starter nederst i lungene ved diafragma som trekkes nedover, som resulterer i en utvidelse av nedre delen av lungene og en utvidelse av magen. Dette fyller den nederste delen av lungene med luft. Deretter fylles den midterste delen av lungene med luft ved å utvide brystet utover og sideveis. Ved slutten av innpusten, ved å løfte kragebenene, vil den øvre delen av lungene også fylles med luft. Alle disse tre skjer i en sammenhengende innpust og fyller lungene maksimalt med luft.

 

Fysisk sett handler å puste om å trekke luft inn og ut av lungene, og bevegelsen av diafragma er helt essensiell for å bestemme mengde luft og på hvilken måte pustebevegelsen skjer. Mengde luft som pustes inn er svært viktig for kroppens funksjoner. Den avgjør hvor stor mengde oksygen som blir tilført cellene, og hvor mye energi som produseres i hver celle. For lite oksygen i forhold til cellenes oksygenbehov kan føre til reduksjon av cellenes funksjoner, og i verste fall ende med død. Vi kan klare oss i uker uten mat, i dager uten vann, men bare noen minutter uten oksygen. Mindre tydelig, men desto like viktig er at kroppens generelle helse er avhengig av kvaliteten på pusten.

 

Å være bevisst på hvorvidt vi bruker diafragmapust eller brystpust, om pusten flyter lett eller om den er uregelmessig eller stoppes for så å bli fulgt av å hive etter pusten, er svært viktig for hvordan vår fysiske og følelsesmessige helse er.

 

Pusten påvirker vår helsetilstand

Pusten er den eneste fysiologiske prosessen som er både viljestyrt og ikke viljestyrt. Det vil si at man kan ta kontroll over pusten eller man kan ignorere den. Pusten er livsviktig for oss og dersom vi slipper bevisstheten over pusten, vil kroppen ubevisst og automatisk ta over kontrollen. I dette tilfellet vil kontrollen over pusten falle tilbake til den primitive delen av hjernen, hvor følelser og tanker integreres, som vi har lite eller ingen bevissthet over.

Siden pusten er under innflytelse av nervesystemet, som påvirkes av våre følelser og tanker, vil også pusten bli påvirket av hvordan vi tenker og hva vi føler. Når vi føler frykt, nervøsitet, angst, sinne, sorg og smerte, stimuleres det sympatiske nervesystemet (gassen) og flykt-og-kjemp-responsen, og pusten blir overfladisk, urytmisk og hurtig. Denne måten å puste på er ofte knyttet til stress og følelser som angst, frykt og bekymring.

0I3A0384.jpg 

Ved kronisk pusting øverst i brystet kan man etablere en kronisk dominans av det sympatiske nervesystemet og flykt og kjemp-responsen.

I dagliglivet er det svært vanlig at vi puster kun med den øverste delen av brystet. Brystet gjør da størsteparten av bevegelsen i forhold til diafragma, og kun en liten del av lungene vil bli fylt med luft. Følgelig vil en mindre mengde oksygen bli tatt opp og fraktet til kroppens celler, og energiproduksjonen i cellene blir redusert.

Det er også vanlig å ”fryse” diafragma i pustebevegelsen, eller at magen går inn når man puster inn. Dette kan komme som følge av et ønske om å holde inn magen, eller som følge av et sjokk, eller overraskelsesmoment. Dette er også ofte knyttet til å holde kraftige og overveldende følelser som sinne og irritasjon i underbevisstheten. Den gode nyheten er at siden våre følelser og tanker påvirker pusten gjennom det sympatiske nervesystemet, kan vi også påvirke våre følelser og tanker gjennom å ta kontroll over pusten!

Måten vi puster på kan faktisk påvirke følelsene og tankene våre, og derav vår fysiske og psykiske helse! Siden vi faktisk kan velge å ta styringen over måten vi puster på, er pusten et svært viktig verktøy for vår generelle helsetilstand. Pusten er linken mellom vår fysiske og psykiske tilstand, våre tanker og følelser. Ved å puste lange, dype åndedrag kan vi stimulere det parasympatiske nervesystemet som styrer hvileaktivitetene i kroppen. Flykt-og-kjemp-responsen blir avlyst, ingen fare likevel, beredskapsmekanismene stoppes og kroppen kan slappe av. Det skjer fysiologiske endringer i kroppen som gir den de beste forutsetninger for å fungere optimalt, tankene stilner og følelser som ro, fred, velvære og harmoni dominerer. Pusten er den viktigste funksjonen i kroppen.


Alle andre prosesser er avhengige av PUSTEN!

 

Med dette tatt i betraktning blir pusten mer enn bare en ubevisst muskulær bevegelse. Den blir et potensielt verktøy for å få bedre helse og livskvalitet, ved å få tilgang til våre følelser, tanker og fysiologiske prosesser gjennom nervesystemet.

”Om bare en eneste generasjon av mennesket pustet på riktig måte, ville det fornye hele mennesket og gjøre sykdommer uvanlige”

Yogi Ramanchara

 

XO

Katrine Berge 
(yogaterapeut og grunnlegger Deva Yoga)

Katrine Berge(7).png

 

 

 



Sett deg på mail liste og få flere tips og ressurser (klikk her)