Yoga i et helseperspektiv

Helse:

Visste du at ordet helse kommer av ordet HEL og at tilheling er PROSESSEN SOM GJØR EN HEL? 

Det bringer meg umiddelbart til spørsmålene: Hvis man bedrer helsen ved å gjøre mennesket mer helt, hvorfor har vi da et helsevesen som deler kropp og psyke i to adskilte deler? Og hvordan kan man da forvente å finne tilheling og bedre helse hvis man ikke tar hensyn til alle deler av mennesket? Mye av forklaringen ligger i at man har flere perspektiver å forstå helse ut i fra, og ofte ser man gjennom kun ett av de om gangen. 

Det biomedisinske perspektivet

På 17-hundretallet ble filosofen Descartes syn på splittelsen av kropp og psyke forankret. Dette kan man også finne igjen i kunnskapsutviklingen innen fagområdene medisin og psykiatri, som tradisjonelt har blitt knyttet til det dualistiske og reduksjonistiske perspektivet, og bidratt til å opprettholde et skille mellom kropp, sinn og miljø (Berg (1987) i Almvik et al., 2014, s. 32). Fortsatt kan man se et sterkt skille mellom psyke og kropp i helsevesenet og i medisinske miljøer som kartlegger biologiske forhold gjennom årsak-virkning-forklaringer. Denne dualistiske måten å se på helse på har ført til at man ser på helse som enten frisk eller syk, og at sykdom sees på som en biologisk “feil” som kan eller kan ikke fikses gjennom tilførsel av kjemiske produkter (også kalt medisiner). I noen tilfeller med gode effekter for å bedre helsen, i andre tilfeller uten effekter, men med bivirkninger. Og det er her disse spørsmålene kommer til sin rett: Hva med de gangene medisin ikke fikser problemet? Hva med de menneskene som får en kronisk lidelse og beskjed om å leve med sykdom og plager resten av livet? Og hva med de som får beskjed om at man ikke finner noe feil, selv om man kjenner godt selv at det er “noe”, men føler ikke man blir sett i dette biologiske perspektivet på helse?

Salutogenese og helsefremmende faktorer

Antonovsky (2012) introduserte begrepet salutogenese som et motsvar på begrensningene i det biomedisinske perspektivet av helse som ser på helse gjennom fravær av det som gjør en syk. Det salutogene perspektivet legger i stedet vekt på faktorer som gjør en frisk, fremmer helsen og får mennesket til å trives. Gjennom salutogene øyne fluktuerer helse i et kontinuum mellom helse og sykdom, der man ikke er enten frisk eller syk, men i stedet kan man leve godt med god livskvalitet og helse, til tross sykdom eller lidelse (Antonovsky, 2012, s. 39). Om man føler man har god helse eller ikke er avhengig av mange faktorer i livet, og Antonovsky satte opplevelsen av sammenheng mellom det som skjer en selv og livet på dagsordenen. Er det som skjer meg begripelig? Kan jeg håndtere det og gir det mening? Han argumenterte for at jo større opplevelse av sammenheng, jo større livskvalitet og følgelig jo bedre oppfatter man sin helse å være. Dette legger grunnlaget for at andre faktorer enn de biologiske, nærmere bestemt de psykososiale faktorene som relasjoner, samhørighet og trygghet, også er med på å fremme helse hos mennesker. For eksempel kan det bety at man kan oppleve at man har god helse, lever godt og har god livskvalitet også selv med kronisk sykdom og langvarige helseplager.  

Den fenomenologiske tilnærmingen

Den fenomenologiske tilnærmingen fremstår som et nyttig supplement til den biomedisinske måten å se på kropp og psyke (Almvik, et al., 2014). Den legger vekt på at kroppen uttrykker erfaringer som mennesker ikke umiddelbart kan formidle med ord. Kroppen er et lærende subjekt og holder livserfaringer og innsikter som den uttrykker med sitt kroppslige språk. Å lære å forholde seg til egen kropp og dens erfaringer innebærer derfor å ta del i eget liv og sine livserfaringer. Denne tilnærmingen anerkjenner at kroppen holder innsikt og erfaringer som kan være viktig for læring og mestring. Et eksempel på dette kan være sommerfuglene i magen som forteller om noe vi er spente eller nervøse for, eller de stive musklene i nakken som forteller at man bærer et stort ansvar på sine skuldre. Det finnes mange slike uttrykk som vi bruker i dagligtale som faktisk kan si noe om hva kroppen forteller, uten at vi mange ganger er det selv bevisst. 

Kroppens reaksjoner på livets erfaringer kalles emosjoner. Emosjoner er de kroppslige sidene av de subjektive følelsene. En subjektiv følelse oppstår i forlengelsen av de kroppslige emosjonene. Emosjoner og følelser kan på denne måten være to sider av samme sak, som kron og mynt. De representerer henholdsvis de kroppslige og subjektive erfaringen av samme stimuli, og på denne måten er de en forening mellom kropp og psyke. De er viktig for å forstå våre reaksjoner på omgivelsene, våre egne følelser, tanker og behov for å gjøre gode valg, riktig handling og interagere med andre mennesker og i samfunnets sosiale normer. På denne måten vil kropp, psyke og sosial samhandling relateres med hverandre. Det vil si at man påvirkes fysisk og psykisk av omgivelsene, relasjoner, og kulturen og samfunnet vi lever i. Dette legger grunnlaget for det bio-psyko-sosiale perspektivet på helse. 

Den bio-psyko-sosiale modellen

Den tyske filosofen Gadamer (1900-2002) mente at det tradisjonelle helsebegrepet er utilstrekkelig fordi det ikke favner om fenomenet helse slik det opptrer i hverdagen hos den enkelte. I stedet mente han at det innsnevret helse til å handle om kropp og diagnoser, og mindre om personens eget liv og kontekst. 

Gadamer pekte på at:

Helse er en helhetlig tilstand  der vi finner mening i samklang med den verden vi lever i

(Almvik et al., 2014).

Den norske sosialmedisineren og forskeren, Per Fugelli, fremhevet at hele mennesket må i sentrum  med sin kunnskap, kreativitet, individualitet og fellesskap som henger uløselig sammen (Fugelli, P. & Ingstad, B., 2001). Dette synet på helse har vært viktig i de siste tiårenes utvikling av synet på kunnskap om helse, der oppmerksomhet på hele mennesket og stimulere til egenaktivitet og engasjement ved å ta i bruk kropp og sinn i en sosial, åndelig og kulturell sammenheng, har fått større plass. 

Ifølge Almvik et al. (2014), har den biomedisinske praksisen tradisjonelt medisinert bort smerten, og med dette risikerer man å forsterke pasientens hjelpeløshet og passivitet. Den eksistensielle dimensjonen med mangel på mening og meningsløshet vil ofte ramme den som er plaget. En fenomenologisk tilnærming som gir vedkommende mulighet til

..å relatere seg til kroppens språk, i stedet for å ignorere, vil kunne gi dem muligheten til å bli bevisst kroppens emosjoner og hva de kan fortelle, skape mening og gjøre nødvendige endringer i livet. Dette fremmer egen deltakelse fremfor passivitet, og nærer under empowerment i eget liv.

Det er i denne sammenhengen hver enkelt anses som eksperten i eget liv og i stedet for å fikse det som er galt, næres personens ressurser som skaper kroppslig vitalitet, styrker indre ressurser, bedrer livskvalitet, og gir et liv med glede, mening og håp. 

Den åndelige og eksistensielle dimensjonen

Lisbet Borge (i Almvik, et al., 2014, s. 34) beskriver det så fint: Vår helse påvirkes av både biologiske forhold i kroppen, våre følelser og tanker, relasjoner og andre mennesker, levekår og forhold i lokal- og storsamfunnet, og spirituelle/åndelige sammenhenger. Med en anerkjennelse av at mennesker også er et åndsvesen, inkluderes de åndelige aspektene til den bio-psyko-sosiale modellen. 

“Å åpne opp for det åndelige kan forsterke personens selvaktelse og bidra til  at vedkommende opplever seg mer “hel”. Det kan forsterke evne til mestring og opplevelse av håp, samt være viktig kilde til sosialt fellesskap”

 (Borge, 2012, 2009; Sullivan, 1993. i Almvik et al., 2014, s. 34). 

Når man lever med kronisk smerte eller plager, er utfordringen å lære seg å leve med dem gjennom forsoning, aksept og tilpasning. I tillegg til å reorientere seg rundt egne verdier, identitet og tilhørighet. Dette er viktig for å forsterke tilhelingsprosessen og skape mening i tilværelsen. Det er i denne sammenhengen at et helhetlig syn på helse vil komme til sin rett, ved å legge mindre vekt på symptomer og diagnoser, og mer vekt på ressurser, drivkraft, motivasjon, sunne relasjoner, nærvær, deltakelse, læring og mestring (Borge, 2013a, i Almvik et al., 2014, s. 34).

Et helhetlig syn på helse, gir rom for eksistensielle følelser som ensomhet, håp, anger, skyld, egenverd, selvfølelse og meningen med livet, alle temaer som er nært knyttet til det å være et menneske.

Å åpne opp for åndelige aspekter vil dermed kunne bidra til menneskets grunnleggende opplevelse av verdi, høre til i en sammenheng, fornemme livsmestring og forsterke tilhelingsprosessen.

Det er her man beveger seg fra et biologisk syn på helse med fokus på symptombehandling, til å forstå hele mennesket bak symptomene. Ved kroniske/langvarige fysiske og psykiske lidelser er dette ekstremt viktig. 

Det er blant annet i denne sammenhengen at yoga som terapeutisk verktøy har sin rettmessige plass. Yoga er i sin grunnleggende natur en praksis som inviterer mennesket til å stilne sinnet, og på denne måten redusere dualitetene og bevisstgjøre sitt innerste selv. Dette er det selvet som er innenfor tanker, følelser og kroppslige reaksjoner. Gjennom yoga får man større innsikt i egne reaksjonsmønstre og evner å løsrive seg fra automatiske mønstre i tanker, kropp og følelser. På denne måten blir det større rom for å få kontakt med sine grunnleggende verdier, hvem man er der innerst inne, sine ressurser, sin vitalitet og kroppslige styrke og fleksibilitet. Yoga favner om alle delene av det å være et menneske gjennom koshas-modellen, og følger det opp med konkrete praksiser og verktøy gjennom blant annet de 8 veiene i yoga.

Helsegevinstene ved yoga er mange, her kan nevnes positive effekter innen muskelskjeletthelse, kronisk smerte og søvn. I tillegg kan nevnes traumer og PTSD.

Det er kanskje med god grunn at Verdens internasjonale yogadag ble erklært av FN, for å formidle og fremme kunnskap om de fysiske og psykiske fordelene ved en jevn yogapraksis. Og ikke minst, Yoga binder mennesker sammen på tvers av kultur og landegrenser, øke forståelsen for at vi er ett med hverandre og naturen, sprer harmoni, medmenneskelighet og fred i verden.

Mye mer er å si om dette temaet og mer kommer. Men for nå, ønsker jeg god lesning på dette :) 

Varm hilsen

Katrine Berge
(Grunnlegger Deva Yoga og Deva Yoga Institute)

Kilder:

Almvik et al. (2014). Å sette farger på livet. Helhetlig psykisk helsearbeid. Fagbokforlaget.

Antonovsky (2012). Helsens mysterium, den salutogene modellen. Gyldendal Forlag.